Enda en gang har vi (Turid og jeg) satt kursen til Beit Scandinavia for noen uker. Denne gangen tok vi omveien om Jerusalem. Det er flere år siden jeg har vært der og hadde et sterkt ønske om å se steder jeg ikke hadde sett før. Jerusalem tok imot oss med strålende sol og med en temperatur som var i varmeste laget for oss nordboere. Vi bodde midt i hjertet av Jerusalem med Jaffagaten kryssende foran og med Ben Yehuda rett i front. Der er det et yrende liv. Ikke minst den helgen vi var der. Folket feiret Jerusalemdagen – dagen da Jerusalem ble forent etter 19 år med jordansk okkupasjon. Feiringen varte ikke bare en dag, men den begynte fredag og varte faktisk i tre dager. I Jaffagaten var det skoleklasse på skoleklasse som marsjerte eller vandret i flokk med flagg, faner og ballonger i mange farger, sang og jublet. På selve dagen satt vi på taket og så nedover gaten der musikkorps kom marsjerende med mange festkledde mennesker som sang i takt med musikken. Vi fikk ikke med oss hele avslutningen på dagen.
To nye steder la jeg til mine opplevelser i Jerusalem. Det var «Zedekiash’s Cave» eller som vi ville si det: «Hulen til Sidkia». Gjennom den søkte denne kongen å slippe unna babylonernes fryktelig herjinger i Jerusalem. Det førte til ødeleggelsen av Salomos tempel. Her tror de at steinene til tempelet og tempelmurene ble hogd ut. Det var i hvert fall en imponerende hule og vel verd et besøk. Den ligger litt øst for Damaskusporten. Det andre stedet jeg ønsket å besøke var Ein Kerem. Stedet hvor døperen Johannes vokste opp. Fra dette sted gikk Sakarias til sin prestetjeneste i tempelet. I dag er det et populært utfartssted, og det er ofte trangt om plassen på utestedene. Vi nøyde oss med å gå ned bakkene fra Mount Hertzl. Det tok vel en halv time, men en opplever å få nærkontakt med landet på den måten. Også her er det kirkene som er minnesmerker. Det fristet ikke å gå oppover igjen i den sterke heten. Vi valgte bussen og deretter bybanen. Der opplevde å stå som sild i ei tønne. Og jeg tror ikke vi har opplevd noe lignende. Folk måtte sende betalingskortene sine fra hånd til hånd for å få betalt. Nå ser vi fram til en god tid på Beit Scandinavia