For første gang skulle vi være vertsfolk på Beit Skandinavia i mai og ha ansvaret for 17 mai feiringen. På 17 mai, som i år falt på en onsdag, var som vanlig alle på huset invitert til den norske ambassaden til feiring av dagen. Vi er så heldige å ha gode venner i Haifa som har bil, så det var mulig å komme seg til Hertzelia.
Vi inviterte åtte gode venner av BS og serverte en god lunsj før alle til ambassaden, bortsett fra Bjørg som passa huset. På den påfølgende lørdagen planla vi å feire 17. mai i hagen --og Yr.no ble grundig kontaktet. Og der sto det sol på fredag og sol på søndag, men torden og regnbyger på lørdag. Vi tok litt lett på det og sendte nok opp noen bønner til Han som styrer med været,- og dagen opprant, litt overskyet, men uten torden og regn. Lydanlegget var testet dagen før, og duker og servietter var ordnet, for ikke å snakke om storinnkjøp av salat, tomat og agurk+++ og Davids medbrakte røkelaks og fenalår lå klart på kjølerommet. Flere sukkerbrød var ferdigbakt og fylt med krem og frukt/syltetøy så bare topp pyntingen gjensto. Vi tre damer, Olli, Solveig og Bjørg, starta like etter frokost med å ordne store boller med ulike salater og å pynte ferdig kakene. Vi hengte ut norske flagg overalt i hagen. Ingen skulle være i tvil om at i dag så feira nordmennene på Beit Skandinavia litt ekstra. Mannfolkene, Jan, David og Steinar vaska og bar stoler og bord. De feide og rydda, monterte opp anlegget og testa ut styrken med "Ja vi elsker dette landet" så nesten hele Bat Galim fikk det med seg.
Vi startet kl 17 og klokka nærmet seg 17.30 da Bjørg, viftende med det norske flagget, ønska velkommen til fest. Så sang vi "Ja,vi elsker "og "Fagert er landet du oss gav". Det kom stadig nye besøkende, så vi la inn en pratepause før vi sang bordverset og inviterte til et full -dekket lunsjbord. Og maten smakte, det var tydelig. En familie hadde med pølser og brød, en annen kom med aubergine-pai og en tredje med en salat. Ja, bordet var i sannhet velfylt og alle koste seg. Etter en bra spisetid og alle var forsynt, så var tiden kommet for tale for dagen. Jan fra Trondheim hadde det ærefulle oppdraget og det ble en særdeles flott påminnelse om fred og frihet og takknemlighet. Ja, en dame ringte dagen etter og sa det var den beste 17. mai talen hun hadde hørt. Og dette var en godt voksen dame. Etter talen sang vi "Gud signe vårt dyre fedreland "og så var tiden inne for å gå i tog! Vi delte ut det vi hadde av flagg og alle sang og gikk i takt med "Napoleon med sin hær" to ganger rundt huset. Det var festlig. Så ble det kaffe- tid og igjen sto langbordet i stua full -dekket, denne gangen med kaker og kaffe. Vi telte og telte gjestene, og kom fram til 70 med stort og smått. Etter at kakeborder nesten var tomt og den siste kaffe-koppen tømt, begynte hagen å tømmes for gjester og vi kunne si oss fornøyde med et vellykket arrangement
