God Påske!

Påsken er den sentrale høytid både i Israel og i den kristne kirke. Den taler om lammet som måtte gi livet sitt for å fri ut folket.

Én person kalles «Guds Lam». Det er Jesus. Han kom for å fri folket sitt og hele verden ved å dø for dem. Ved det sonet han verdens synder. På denne måten viste Gud sin kjærlighet både til Israel og til hele menneskeslekten. «Han skal frelse sitt folk fra syndene deres». Matt 1:21.

De siste dagene før påske gikk Jesus over Oljeberget flere ganger. Veien fra Betania til Jerusalem gikk på den tiden over Oljeberget. På Palmesøndag var begeistringen rundt Jesus stor. Hosianna-ropene lød med begeistring blant oljetrærne og palmekvister som dekket stien der han drog fram. Men den vakre utsikten over Jerusalem – den evige stad – byen som skulle være til pris for Gud, skapte en dyp nød i Jesu hjerte.

«Da han kom nær og så byen, gråt han over den». Luk 19:21. I kjærlighet rakte han ut hendene til folket sitt, men måtte oppleve at de vendte seg mot ham i forakt og hat. Dette hindret ham ikke i å elske dem. Det er nødens og kjærlighetens tårer som denne dag fyller Jesu øyne. De flyter over.

Han ville samle dem. Derfor drog han fra nord til sør og øst til vest i Israels rike for å kalle på dem. Forkynte Guds rike, helbredet syke, renset spedalske og drev ut onde ånder. Frihetens klokker ringte der Jesus gikk fram. Derfor er det så vemodig at han må konstatere fra Oljeberget der han ser inn over Jerusalem: «Hvor ofte jeg ville samle dine barn, som en høne samler kyllingene under vingene. Men dere ville ikke!» Matt 23:37.

Om jødene forkastet ham som kom for å frelse dem, har ikke han forkastet dem. Guds ord forteller oss at de er elsket for fedrenes skyld. De har førsteretten til evangeliet om Jesu Kristi kjærlighet. Den organiserte kirke har i liten grad forstått dette og har lagt tunge byrder på dette folket opp gjennom historien. I stedet for å vise dem Kristi kjærlighet, har de forurettet dem. Det er et dypt ansvar som hviler på mange kirkesamfunn. I dag lever fortsatt store deler av Jesu eget folk uten opplevelsen av hans store kjærlighet. Derfor vil vi lære av Jesus å omslutte dem med dyp nød og kjærlighetens tårer. Stå ved deres side når de prøves og forsvare dem når de blir angrepet. Fra vårt hjertes dyp vil vi velsigne dette folk slik at de kan få del i velsignelsen i Kristus, finne hvile under hans vinger og frelse ved hans sår.