Ved foten av Karmelfjellet, noen steinkast unna stedet hvor profeten Elias for nesten 3 000 år siden vendte seg i bønn til Gud før møtet med Ba’al-profetene, ligger et helt spesielt hus. Der har det stått siden 1923, da den jødiske staten fortsatt bare var noe som eksisterte i håpene og drømmene til millioner av jøder verden over. Et kvart århundre senere ble håpet en realitet og drømmen ble virkelig da jødene igjen fikk et land som de kunne kalle sitt eget.
Som resten av Israel har Haifa hatt en rivende utvikling i årene etter 1948. En moderne storby har vokst frem rundt huset i Hasharon 47. Bygninger har blitt revet og nye har kommet til. Men den flotte bygningen noen meter fra Middelhavet står der fortsatt – nesten hundre år etter at de første beboerne flyttet inn.
Siden 1988 har huset i Hasharon 47 vært tilholdssted for Beit Skandinavia, først husets andre etasje, før også tredje og første etasje ble kjøpt i henholdsvis 1989 og 2005. Og i løpet av alle disse årene har døren stått åpen for tusenvis av mennesker fra hele verden som har kommet inn porten, tråkket over dørstokken og funnet sitt hjem langt hjemmefra på Beit Skandinavia. På beiten har trette vandrere i alle aldre og fra alle verdens hjørner fått seg et hvilested.
Etter flere opphold på Beit Skandinavia som gjest de siste årene, fikk jeg i sommer anledning til å jobbe som frivillig på huset. I løpet av de fem ukene jeg var der, hadde vi besøk av mennesker fra seks verdensdeler. Jeg forsøkte å holde rede på hvor mange ulike nasjonaliteter gjestene representerte, men jeg kom ut av tellingen etter at tjuetallet var passert. Det var nordiren som brukte sommerferien sin i Sar El – i år igjen. Sørafrikaneren som jobbet som frivillig blant vanskeligstilte i Galilea. Nordmannen som utforsket Israel fra sykkelsetet. Amerikaneren som studerte på det hebraiske universitetet. Venninnegjengen på fem – fra like mange nasjoner – som ikke kjente hverandre før de møttes i Jerusalem. Israeleren som kom til landet som flyktning for tretti år siden og som nå selv arbeider med immigranter. Peruaneren som møtte sin engelske ektemann i den israelske hovedstaden. Tyskeren som aldri nådde siste buss hjem. Alle fant de veien til Beit Skandinavia i sommer. Det samme gjorde mange, mange flere. På beiten møttes de og fikk fortalt (litt av) sin historie – og de fikk høre andres historier bli fortalt. Uten Beit Skandinavia hadde de sannsynligvis aldri truffet hverandre. Det var utrolig spennende å være en del av dette fellesskapet, å få lov til å ta imot alle disse menneskene og bli lite grann kjent med dem. Det Beit Skandinavia kan tilby, finnes ingen andre steder. Huset og visjonen er unik og det har vært kjekt å se på nært hold hvordan Beit Skandinavia får ha en betydning for alle de som kommer innom.
Beit Skandinavia ligger så flott til i bydelen Bat Galim. Området har mye å by på for besøkende. En forfriskende dukkert i Middelhavet frister nok mange som er vant med norske badetemperaturer. Det er gode muligheter for fine spaserturer, for eksempel til Stella Maris eller langs den flotte promenaden sørover mot Carmel Beach. På Rambam-sykehuset er det marked hver onsdag og sjappa på hjørnet serverer billig og god falafel. Og den tyske kolonien og Bahai-tempelet ligger kun en kort gåtur unna.
Til slutt vil jeg få si takk for laget til alle de andre frivillige som var på Beit Skandinavia samtidig som meg. Det var kjekt å bli kjent med dere alle og tilbringe sommeren sammen med dere i Haifa.
