Lilly forteller:
Det har vært to mørke, dystre dager for Israel. Også uværet som kom understreker sorgen og lidelsen. Etter at vi har hatt sommer siden nyttår, har regnet pøset ned i går og i dag. Stormen feier innover Carmelbeachen, og tykke grå skyer skjuler himmelen. Tordenen ruller og gir gjenlyd i Carmelfjellene.
Rifka og Jossi har begge vokset opp i Kibbutz Neve Yam. Deres foreldre var av de få heldige som blei reddet ut av Tyskland før ragnarok brøt løs. De har levd sine liv her i arbeid og nøysomhet. Og nå hadde de gleden av og se sine barnebarn vokse opp i kibbutzen som de selv har opparbeidet.
Rifka og Jossis to sønner var som sine foreldre, sterke, vakre og intelligente, de var 4 og 6 år, og sine foreldre og besteforeldres kjærlighet og stolthet. For Rifkas far betydde guttene alt, han mistet sin eneste sønn i Yom Kippur krigen.
Torvald har tildels hatt til jobb og være altmuligmann i barnehagen. Der er alltid noe som skal males og fikses. Han reparerer leken og lager også enkle nye, de små skamlene han snekrer sammen er svært populære, han er bestefar Torvald, – sabba tobal. Og det er ingen hemmelighet at barna elsker ham. Høydepunktet i barnehaven er å få ham til å snakke hebraisk. Når de treffer ham ute må hver især taes opp og kysses.
Lørdag 11. mars reiste Jossi og Rifka på tur. Rutebilselskapet EGGED, hvor Jossi fra tid til annen var sjåfør, arrangerte en tur for sine ansatte,
Ingen kunne vite at dette var tragediens dag.
Da Jossi våknet på sykehuset husket han granaten som hadde tatt begge hans ben også hadde drept hans to sønner. Av hans tre kjære var det bare forkullede rester igjen, som kun eksperter kunne identifisere.
Sårene er dype og smertelige for et lite land og et lite samfunn. Sorgen ligger tung og grå over alt og alle.
I dag har sabba Tobal snekret likkister til sine små venner, de trenger ikke flere leker. En av de gamle bøiet hodet og sa: «Dette er prisen vi må betale for å være et utvalgt folk.»
Livet vil gå videre, bomullen skal såes, arbeidet må gå videre, men sorgens arr vil alltid være der.
«Gud, ti ikke! Vær ikke stille og hold deg ikke rolig Gud! For se dine fiender larmer, og de som hater Deg løfter hodet. Mot ditt folk legger de med svik hemmelige råd, og de rådslår mot dem du verner. De sier: Kom, la oss utslette dem, så de ikke mer er et folk, og Israels navn skal ikke mer kommes i hu.» Salme 83,1-6
Så langt - Lilly Tånsberg
(Arafat gikk ut og tok æren for terrorangrepet og sa at de hadde gjennomført en vellykket operasjon og drept israelske soldater.)
