Jul og Hanukka, side ved side

«Du grønne, glitrende tre god dag. Velkommen du som vi ser så gjerne. Med julelys og med norske flagg og høyt i toppen den blanke stjerne. Ja den må skinne, for den skal minne, oss om vår Gud, oss om vår Gud. Om Jesusbarnet fortalte mor, så mang en aften vi satt her hjemme. Vi kan hans bud og hans milde ord, vi vet at aldri vi dem må glemme. Når stjernen skinner om ham oss minner, vårt juletre, vårt juletre.» Juletrærne står pyntet over hele Europa fra tidlig i november. I Norge gjør det sitt inntreden etter at de fargerike løvtrærne ikke lenger har blader og årets mørkeste sesong har begynt. Som barn gjorde synet av et juletre at jeg ble fylt med glede og forventning.. og faktisk så gjør det det enda. Helt fra jeg var liten hadde jeg blitt opplært i hva et juletre symboliserte; Det var Jesu fødselsdag som skulle feires, derfor pyntet vi treet med fargerikt og glitrende «dingeldangel». Lysene skulle minne oss om at Jesus var LYSET som kom til verden. De norske flaggene minte om at «...jula varer helt til påske» og at Norge som land identifiserte seg med det. Stjerna i toppen symboliserte den stjerna som var veiviser for de vise menn såvel som for oss og pakkene under treet lå der for å minne oss om at Gud ga menneskeheten den største gaven av alle. Da jeg flyttet til Israel tenkte jeg at det ikke var behov for noe juletre lenger. Det er jo innlysende at denne tradisjonen ikke kommer herfra! Hele julefeiringen er jo en blanding av «altmuligrart» som ikke kan spores tilbake til det Hellige Land..... Det tok ganske mange år før jeg begynte å pynte min stue med juledekorasjoner og det var mine barn som presset på. Vi hadde jo allerede pyntet til Hanukka-festen som ofte ble feiret samtidig, men mine barn ville ha med alt det trivelige som en julefeiring inneholder. Alle jødiske fester har elementer ved seg som appelerer til barn og de var ikke med på at Jesu fødsel ikke skulle markeres i vårt hjem. Da jeg ga etter for deres ønske opplevde jeg at de tok med seg venner hjem for å vise fram stua vår. Vi har bare fått positive tilbakemeldinger fra nærmiljøet og dessuten mulighet til å forklare hva de forskjellige tingene symboliserer. «Dette skal dere gjøre for at det skal minne dere om....» er det mest bibelske/jødiske man kan tenke seg. I Israel opplever vi at den arabiske befolkningen ser fram til jødisk påske fordi at det da er mulig å få kjøpt «matza» i butikken. Arabiske barn har fått smaken på hvor godt det er med sjokoladepålegg på «matzabrød». Mitt håp er at norske såvel som muslimske barn i Norge må bli fylt av forventning om at noe positivt ligger foran når de ser et juletre og at de som har opplevd frelsen kan få frimodighet til å vise dem «veien». Shalom fra Elin Elbouby