Reportasje årsmøte Beit Scandinavia holdt 2024

REPORTASJE ÅRSMØTE BEIT SKANDINAVIA

v/Oddvar Berge. Tekst og foto.

Stevnehelg med årsmøte

Omkring 60 personer var samlet til stevne og årsmøtehelg for Beit Skandinavia på Vemestad Bedehus, Kvås i Lyngdal første helga i august. Stevnet åpnet fredag kveld med sabbatskveld.

Historikk

Beiten som det populært kalles, ble etablert som et hjem langt hjemmefra for skandinavisk ungdom som kom til Israel for å jobbe i kibbutzene. Ekteparet Lilly og Torvald Tånsberg fra Spind ved Farsund fikk visjonen da de selv var kommet i arbeid på kibbutz. De hadde skaffet seg en privat leilighet i Haifa, og den åpnet de i 1981 for alle som ville komme dit for sosialt samvær, mat og overnatting når de hadde fritid. Historien med Israel begynte noe tidligere for ekteparet som eide og drev et lite småbruk i likhet med så mange andre i Norge i «forna dar», og en dag sa Lilly til Torvald: hva mener du Torvald? Skal vi fortsette med å melke på disse kyrne resten av livet, eller skal vi forsøke noe helt annet? Hva om vi dro til Israel for å bidra med noe der? Jo Torvald, som også var sjømann, slo til på forslaget, og snart var drømmen blitt til virkelighet.

Beiten ble en suksess og snart hadde de vokst seg aldeles ut av leiligheten. Lilly var om seg og fikk nyss om en etasje som kom for salg i et stort eldre treetasjes hus i Bat Galim, med stor hage i rolig strøk og like ved stranda. Denne klarte de å få skrapt sammen til å få kjøpt seg inn i, og levde siden på sparebluss til de grader for å klare dette løftet. De tok nemlig ikke betalt, drev bare på frivillige gaver og det lille de selv tjente. Tiltaket vokste, mange reisende til Israel fikk høre om dette stedet, en stiftelse ble etablert til å eie og forestå driften, etter hvert fikk man kjøpt enda en etasje og til slutt hele huset og eiendommen, trodde man. Stedet fikk en veldig goodwill, Lilly fikk til sin 80årsdag Norges konges fortjenestemedalje for sin idealistiske og uegennyttige innsats. Torvald som var noe eldre enn henne var da allerede død, men sammen hadde de også huset i sitt hjem en rekke fosterbarn på sitt tidligere småbruk, og hun var aktiv i Frelsesarmeen. Lilly opplevde også den ære å få sitt navn innskrevet i Den gylne bok i Jerusalem, en ære hun deler med vår tidligere utenriksminister Kåre Kristiansen, så vidt vites de to eneste norske som har oppnådd dette så langt ...

Utfordringer

Utfordringen for årets styre var formidabel, for som tiden gikk vokste ikke bare suksessen, men også problemene. Huset ble i fjor 100 år gammelt, og tidens tann og manglende kvalifisert vedlikehold førte til omfattende skader på det gamle murhuset. Dette førte til at flere rom måtte stenges av, samt et par takterrasser over disse rom. Vannlekkasjer ødela også elektronikk i heisen, og diverse flere utgifter påløp. Etter hvert som epoken med kibbutsungdom ebbet ut, ble besøksklientellet erstattet av en mangfoldighet av reisende. Driften fortsatte på frivillig betalingsbasis, og det var det nok endel som utnyttet slik at driften ikke bar seg så godt som tidligere. Dertil kom koronaperioden med nedstengte lokaler og så kom 7. oktober. Huset hadde ikke godkjente bomberom og måtte derfor holde stengt i krigstiden som ingen vet varigheten av. Så hva gjør man nå med Beiten? Det var styrets store utfordring. Bomberom må bygges for å kunne være der i krigstid og huset må renoveres. Som om ikke det skulle være nok, så viser det seg at noe som oppleves som en «muldvarp» var kommet inn i hagen. I et hjørne sto nemlig en liten lagerbod som ikke tydelig nok var blitt registrert i stiftelsens eierskap. På et tidspunkt fant Haifa ut at de skulle innkreve eiendomsskatt på eiendommen med det resultat at hovedhuset og lagerboden ble taksert hver for seg, og regninga for boden havnet hos en nevø til eiendommens tidligere eier og nevøen ville ikke betale. I stedet lot han en eiendomsspekulant som driver med renovering, sanering og nybygg i området få kjøpe denne boden. Igjen med en upresis avtale som gjør at bodens nye eier tar seg til rette og krever tilgang til mer enn rimelig fornuft tilsier og gjør naboskapet meget ugreit. Saken havner i retten og blir advokatmat.

Nå lever man likevel i et håp om at det hele skal gå seg til og venneskaren er optimistisk etter at siste års styre har levert en formidabel innsats for å finne vei i vellinga, og derfor ble gitt fornyet tillit til stor applaus med noen nye medlemmer til erstatning for de som rutinemessig fratrådte denne gangen.

Styret som går videre

Det nye styret består av Lars Morten Røyksund, Ebbe Boel Pedersen, Ingunn Aliz Laudal, Shaul Baruch (nabo og lokal vaktmester på stedet), Elin Elkouby, Britt Skoland, Martha Bjelland Bø.

Talere

Stevnets gjestetaler var Arvid Bjerga fra Finnøy. Han har vært sterkt involvert i hjelp til innvandrere til Israel fra Ukraina og omliggende land, og hadde med seg til stevnet tre av disse, nemlig Andrei Akselrod med sine to barn Lienna og Nataniel som for tiden bor på Finnøy. Andrei er for øvrig gift med Eirin som er datter til Arne Nordbø, kanskje bedre kjent som «Han Innante».

Også Elin Elkouby delte Guds Ord og fortalte fra situasjonen i Israel. En situasjon som nå er meget krevende og utfordrende for alle og enhver der nede. Men Beitens Venneflokk regner med at Israels Gud, vår alles Gud – fordi Han er den Eneste, Levende, virkelige Gud – har full kontroll over situasjonen. Han som ga løftene, Er Trofast.

Musikk og sang

Nydelig musikk og sang ble Venneflokken til del ved Britt Skoland, Ingrid Grøvan og Linda Brottveit.