Vi er SÅ takknemlige for at de er på huset. De kom 23.april og reiser hjem 15.mai. Kari forteller at det er litt stille og ensomt å være bare to når en er vant til fullt hus og liv og røre. De savner noen å jobbe og virke sammen med. Shaul og husets gode venner besøker, men hverdagen blir likevel stille i motsetning til før. Også huset ser så mye mindre og mer unnseelig ut, med alle høyblokkene som reiser seg på alle kanter. Hele området blir forandret, men promenaden og havet er de samme.
Kari og Johne gleder seg over at optimismen blant israelere er en ukuelig kraft. Det bygges med liv og lyst rundt Beiten. Lydene fra arbeiderne blir kjærkomne på dagtid.
Dessverre har de også opplevd bombealarmer. Det er ikke hyggelig, men de er ikke de eneste uten bomberom. Vi ber for dem og Israel om Guds beskyttelse.
Kari og Johne ligger ikke på latsiden. Her ser vi Johne i sving med å gjøre ren sengen på rom 306. På tredje bildet ser vi hvor fint og reint det er blitt når Kari er ferdig å vaske rommet.
Lørdagskaffe må til! Her drar vi kjensel på kjente og kjære ansikter. Vi skulle vel alle ønske vi hadde en plass rundt bordet der!
Siste to bildene i rekken er fra Israels nasjonaldag som i år falt på 1.mai. Vi skimter at hagen er full av naboer i sparsomt lys fra utelampene. Vi aner stemningen. Johne sitter på en benk på promenaden antakelig på nasjonaldagen. Det er pyntet med store blomster og i toppen av bildet var mange flagg. Disse forsvant desverre ved justering av bildet til hjemmesiden.
Da gjenstår det å ønske at ikke bare Johne og Kari, men også mange fler i nær fremtid får gode ute-frokoster på Beit Scandinavia.